Archive for category Nyheter

Norges Bank holder rentenivået

Norges Bank gjorde heller ikke i går noen endringer på styringsrenten og dermed holder den seg på rekordlave 1,25%. Fra eksperthold hersket det en viss usikkerhet, men Olav Chen fra Storebrand tippet rett – igjen.

Chen som også forrige gang tippet at renten ville holdes uendret var den gang omtrent den eneste som trodde på dét, og overraskelsen var da stor i hele finans-Norge da sentralbanksjef Øystein Olsen kom med nyheten da. På forhånd var det store forventninger til et nytt rentekutt, men Olsen overrasket da stort til tross for at han noen måneder tidligere hadde kommet med klare signalet om at et rentekutt ville finne sted.

Chen påpekte denne gangen at selv om økonomien i Norge gikk dårligere, så gikk den allikevel ikke så dårlig at et rentekutt ville komme på tale denne gangen, og atter en gang fikk han altså rett.

Når styringsrenten ligger på dette nivået betyr det samtidig at det er dårlige forhold for norske småsparere i bankene og denne nettsiden anbefaler at man benytter rentenivået til å refinansiere og investere sparepengene i fond.

Sparer man i bank i dag vil man på grunn av det lave rentenivået på sparing i bank, inflasjon (prisstigning) og skatt faktisk miste kjøpekraft. Det betyr kort og godt at man taper penger på å sette dem inn i banken. Dette er naturligvis ugunstig for oss småsparere men det betyr allikevel ikke at man skal ta ut alle pengene man har stående der.

Det er alltid viktig å ha penger i bakhånd, og det skal man naturligvis ha på en bankkonto hvor de er lett tilgjengelig. Det man burde unngå er imidlertid å spare penger der med det målet for øyet å få avkastning. Da burde man heller så på andre alternativer i form av for eksempel aksjesparing eller sparing i fond.

Med en langsiktig perspektiv i aksjefonds-sparing ligger alt til rette for at man skal få en god avkastning.

Hva skjer med norske artister på radioen når FM forsvinner?

Når FM-båndet avvikles og det kun kommer til å bli digitale radiosendinger er det mange som er bekymret over hva som vil skje med de norske artistene i radioen.

Å bli spilt på radio er ekstremt viktig for artistene og når man gjennomfører den endelige overgangen til DAB-radio om to år kan norsk musikk komme til å lide som en følge av dette. Når FM-nettet slukkes vil nemlig et viktig konsesjonsvilkår opphøre, og da vil det bli spennende å se hva som vil skje.

I dag er alle radiokanaler som er riksdekkende, som for ekempel Radio Norge, NRK og P4 forpliktet til å spille minst 35% norsk musikk, og dette innebærer omtrent hver tredje låt. Norske artister tror at denne andelen kommer til å stupe når vilkårene opphører, og artister som Aslag Haugen i Hellbillies og Marianne Sveen i Katzenjammer roper et varsku på vegne av mange andre norske musikere.

I 2017 skrus FM-senderne av og dermed opphører også konsesjonsforpliktelsene som sørger for et garantert minimum av norske artister på norsk radio. Mange artister opplever at radiokanaler som P4 og Radio Norge spiller mest norsk musikk på de tidene av døgnet hvor antallet lyttere er på et minimum og at dette gjøres kun for at norskandelen skal oppfylles. Det er derfor en stor frykt blant artistene her til lands at det vil spilles betydelig mindre norsk musikk når FM-båndet er borte i følge de to erfarne artistene. Musikk kan i dag kjøpes, streames og lastes ned på nett, men radio og tv er fortsatt veldig viktig, og kanskje spesielt i den mediestøyen som vi opplever i dag. Radioen har fortsatt en viktig rolle som folkeopplyser som presenterer ny norsk musikk når den kommer ut.

Det bil derfor bli interessant å se hva som skjer når DAB har overtatt markedet og det blir frislipp på musikk. Norske musikere må derfor trolig lage enda bedre musikk for at de skal bli spilt, og så blir det opp til radiokanalene selv og sørge for at utvalget som spilles er bredt og representativt.

Dårlig økonomisk rådgivning fra kommunene

I ly av VGs store undersøkelse om nordmenns kreditt- og forbruksgjeld har det kommet fram mye forskjellig. Noe av det mest besynderlige er at svært mange havner i betalingsproblemer og blir svartelistet selv om gjelden de har er håndterbar. En kjapp konklusjon fra ekspertene er at nordmenn ikke er økonomisk dyktige nok og at de har et svært avslappet forhold til sine økonomiske forpliktelser. Dette er naturligvis en utvikling som er veldig uheldig og som kan få dramatiske konsekvenser for mange.

Det ble trukket fram at så mange som 250.000 mennesker er økonomisk svartelistet her til lands og dette er dramatiske tall, men i dag publiserte VG en ny sak hvor man pekte på at kommunene ikke stiler opp i tilstrekkelig grad for å tilby økonomisk rådgivning – noe de faktisk er pliktige til.

Ventetiden for å få hjelp er svært lang og det 10% av kommunene har en ventetid på over én måned, mens verstingene har en ventetid på hele 8 måneder – og da sier det seg selv at situasjonen for et menneske i betalingsproblemer kan ha forverret seg ganske kraftig.

Lovverket er klinkende klart: hvis du har alvorlige betalingsproblemer er kommunen du bor i lovpålagt å yte rådgivning innen det som kan betegnes som rimelig tid. Det som kan betegnes som rimelig tid er helst 14 dager, men maksimalt én måned, men i mange av kommunene er ventetiden så lang som 3 til 8 måneder for å få time med en økonomisk rådgiver. Dette er naturligvis uholdbart for dem det gjelder, og det er liten tvil om at kommunene har en viktig jobb foran seg nå.

Fra Forbrukerrådets side er man svært overrasket over dette ettersom det har vært en fokus på å forbedre denne tjenesten, og fra den kanten mener man derfor at det er nødvendig å gjennomgå dette systemet på nytt i sin helhet.

Det er også viktig at kommunene markedsfører dette tilbudet på en bedre måte enn hva man gjør i dag, slik at innbyggerne er klare over at det er muligheter til å få økonomisk assistanse.

Årsakene til at mange havner i betalingsproblemer skal være usagt, men uforutsette utgifter og hånderingene av disse kan være én av årsakene.

Kredittkort-krise i Norge

VG har i denne uken satt et stort fokus på den store inkassogjelden vi har i Norge i dag, og faktisk er det slik at det samlede beløpet her ligger på rundt 37 milliarder kroner.

Selv om kredittkortet er et veldig godt arbeidsredskap så kan det se ut som at endel av oss har problemer med å håndtere denne gjelden. Totalt sett har vi kredittkortgjeld i Norge på over 70 milliarder kroner, men når det er sagt så er det fortsatt slik at de flesteparten håndterer disse utgiftene godt.

Problemet med kredittkort starter først og fremst i det øyeblikket man bruker det til rent forbruk, og da ikke har penger til å dekke inn det man har brukt. Alle vet at det er fornuftig å bruke kredittkort når man befinner seg i utlandet eller når man skal handle på nett, men disse rådene forteller jo aldri at man skal bruke penger man ikke har.

De pengene man eventuelt bruker på en ferie i utlandet må man jo derfor ha lagt tilside fra sin vanlige konto på forhånd. Bruken av kredittkort er kun ment for å gjøre dine egne oppsparte penger en tjeneste og å fungere som en sikkerhet. Hvis man for eksempel blir svindlet i en restaurant går ikke pengene ut av din egen konto men ut fra kredittkortselskapets konto. Du står dessuten mye sterkere ved bruk av kredittkort når du handler på nett og f.eks. opplever at du ikke får varene du har betalt for.

Men problemet i dag er at mange ikke bruker kortet på denne måten – de bruker det som om det er deres egne penger og det er det jo alldeles ikke. Pengene skal betales tilbake og har man ikke penger å betale tilbake med sitter man derfor lett i knipa. Da er det om å gjøre å kvitte seg med denne gjelden og det å refinansiere kredittkort er derfor en måte å gjøre det på. Dette kan man gjøre ved å bake inn kredittkortgjelden i huslånet eller ved å ta opp et nytt lån som har lavere rente enn det kredittkortgjelden i seg selv har.

Så det er altså slik: å eie og bruke et slikt kort er glimrende, men det fordrer at du har en god nok økonomisk kontroll over dine egne penger. Har du ikke det er det kanskje aller best å ikke gå til anskaffelse av et slikt og i hvert fall å bruke det med største aktsomhet. Husk at du har 45-50 dager på deg for å betale tilbake det du har brukt – gjør du det er lånet gratis.

Fikk flere hundre tusen i lån under falsk navn

Politiet pågrep en mann i 40-årene på Os, og han er nå mistenkt for flere bedrageriforhold og vinningsforhold. Han har blant annet fått forbrukslån uten sikkerhet for flere hundre tusen kroner ved å oppgi falsk navn.

Fikk lån

Mannen som har søkt om lån i andres menneskers navn forklarer at han klarte å få et forbrukslån på noen hundre tusen kroner innvilget, og dette gjorde han ved å sette opp en ny postkasse med det falske navnet. På denne måten klarte han å få tak i de nødvendige dokumentene som ble sendt i posten. I tillegg til dette skal han også ha søkt om kredittkort i andre personers navn.

Dette er imidlertid ikke alt: i tillegg til ovennevnte har han også bestilt en betydelig mengde med varer på postordre i andres navn, og totalt sett har han av politiet blitt knyttet til rundt 30 saker, melder BA.no. Et eksempel på dette er at han skal ha bestilt datautstyr for rundt 25.000 kroner under falsk navn, og navnene og adressene han har brukt viser seg å ha vært spredt over hele landet. Politiet her en reell frykt for at han vil fortsette med svindlingen sin og de vil derfor ha ham i varetekt i fire uker.

Årsaken til at de ber om en såvidt lang varetekt er det store omfanget i saken, og politijuristen mener derfor at man må sette foten ned og stoppe ham for å unngå at det fortsetter.

Inkassokrav har kommet

Politiadvokaten legger til at mannen har laget til et stort rot for mange folk, og deriblant har flere fått inkassokrav på produkter som de aldri har bestilt. Noen har også betalt for varer som de ikke har fått, og dette er naturligvis trist for dem det gjelder. Mannen det gjelder har også tidligere vært domfelt for forhold som står i likhet til disse, og på onsdagen i denne uken ble han fremtstilt for varetektsfengsling. Hva resultatet av fengslingsmøtet ble er ikke kjent nå.

Politiadvokaten sier at mannen erkjenner delvis straffeskyld, og det innebærer at han innrømmer enkelte forhold mens han nekter kjennskap til andre.

ID-tyveri

ID-tyveri blir stadig mer vanlig og som forbruker er det veldig viktig at man hele tiden er observant på dette. Vær spesielt på vakt om du får regninger for produkter som du ikke kan huske å ha bestilt. Du må også holde øye med eventuelle kredittkortfakturaer og om de dukker opp ukjente transaksjoner her. Kontakt selger umiddelbart og si at du ikke kjenner til dette. Som kredittkorteier står du sterkt når det kommer til svindel, så har skal det i utgangspunktet ikke være noe problem.
Vær også på vakt om du får gjenpartsbrev av såkalte kredittsjekker med mindre du har initiert til dette selv. Dette kan tyde på at noen har forsøkt å opprette kredittkort, søkt om forbrukslån eller opprettet mobilabonnement i ditt navn, for å nevne noe. Sjekk kontoutskriftene dine nøye for å holde kontrollen å bevegelsene på kontoen din.