Det skrives, sies og klages mye om forbrukslån, eller lån uten sikkerhet som de også kalles, og spesielt bekymret er man over at norske unge mennesker har for stor gjeld som dette. Dette er imidlertid ikke hele sannheten, og det er her viktige å være klare på at det er de litt eldre som er de aller verste i klassen! Undersøkelser som har blitt gjort er nokså entydige i sine konklusjoner: det er de som er ‘litt oppi årene’ som er aller mest aktive når det kommer til å søke om forbrukslån. Årsaken til at de scorer så høyt er enkelt og greit at de har en økonomi og et betalingsevne- og vilje til å betjene et lån som dette. I aldersgruppen 40-49 år finner vi derfor en tredjedel av alle forbrukslånene i Norge, mens den yngre garden kun står for omtrent 7%.

Årsaken til at det er slik spekulerer man i om kan skyldes at man går av med pensjon tidligere nå enn før. Dette betyr naturligvis reduserte inntekter, men at pensjonistene samtidig ønsker å opprettholde det forbruket som de har vært vant med. I løpet av 2015 vil vi derfor samlet sett sitte med en forbrukslångjeld på omkring 70 milliarder norske kroner, og det er en økning på solide 40% i løpet av de siste 8 årene. Allikevel utgjør slike lån bare en brøkdel av den samlede gjeldsbyrden i Norge i dag, og den forbruksgjelden som ikke innfris er faktisk så lav at selv husholdninger med relativt svak økonomi skulle klare å håndtere det. Det er i all hovedsak betalingsviljen det går på.

Kanskje er det også slik at de eldre delene av befolkningene vil ta del i den velstandsøkningen vi ser i Norge i dag, og stadig oftere tar mennesker med seg lån inn i tilværelsen som pensjonist. Før i tiden var det gjerne slik at man hadde nedbetalt all gjeld når man kom inn i pensjonistenes rekker.