I går kom det klart frem at Finanstilsynet er urolige for den sterke veksten i de norske husholdningers forbruksgjeld, og ikke nok med det: man er også skeptisk til økingen i boliggjelden også.

På onsdagen ble rapporten ‘Finansielt utsyn 2016′ lagt frem og der kom det frem at selv om forbrukslånene i utgangspunktet bare er en liten del av den samlede gjelden til husholdningene, så er man veldig urolige ettersom dette er en gjeld som vokser sterkt.

Direktør Morten Baltzersen har følgende kommentarer å komme med:

- Forbrukslån har høy rente, og manglende betjeningsevne kan påføre mange enkeltpersoner betydelige belastninger. Tapene på slike utlån kan øke betydelig. Bankenes omdømme kan også bli svekket. Bankene bør kjenne et særlig ansvar for å ivareta kundenes langsiktige interesser når de tilbyr slike lån.

I løpet av det siste året har forbrukslånene vokst med solide 11%, og dette betyr at vi samlet sett har en slik gjeld som beløper seg til 90 milliarder kroner. Når det er sagt så utgjør dette kun 3% av husholdningens samlede gjeld.

Forbrukslån har vokst med 11 prosent det siste året og utgjør nå totalt 90 milliarder kroner, rundt 3 prosent, av husholdningsgjelden.

Baltzersen sier at lån som dette markedsføres aggressivt og at næringen tjener godt på dette. Han sier også at tilbyderne blir stilt krav til og at de derfor på en tilfredsstillende måte må opplyse kundene om hvordan betalingsforpliktelsene deres vil bli – reelt sett.

Han er også urolig for at nordmenn som er på boligjakt skal ta opp forbrukslån og bruke slike lån til å finansiere egenkapitalkravet, og administrerende direktør i Eiendom Norge, Christian V. Dreyer sier dette:

- Det er en uting at egenkapitalen ved boligkjøp finansieres med forbrukslån. Vi er derfor enig med Finanstilsynet i at det er behov for strammere regelverk ved markedsføring av slike lån.

Utviklingen i norsk gjeld er litt pussig all den tid veksten er svak og arbeidsledigheten har økt. Boligprisene har i løpet av det siste året vokst med 7,3%, og i takt med dette øker gjeldsbelastningen betydelig raskere enn veksten i inntekter. Gjelden til husholdningene som en andel av den disponible inntekten har nådd 216%.

Baltzersen frykter at det nå bygger seg opp endel uheldige balanser i den norske økonomien.

- Risikoen for at dette ender med et kraftig tilbakeslag, vil øke jo lenger dette pågår. Derfor ser vi på dette med uro.