For et par dager siden hadde NRK et program på TV hvor man satte søkelyset på det å få kreditt og hvor mye man kunne opparbeide seg i gjeld i løpet av kort tid.

I løpet av noen timer lyktes testpersonen, som var journalisten selv, med å skaffe seg i underkant av 600.000 kroner i disponibel kreditt på en rekke kredittkort. Eksperimentet er i og for seg interessant nok, men ikke spesielt relevant i forhold til det virkelige liv. Årsaken til at vi mener dette skal vi begrunne videre i artikkelen.

Hvis man virkelig går inn for det er det sannsynligvis liten tvil om at man kan opparbeide seg stor gjeld ved å søke om forskjellige kredittkort og deretter bruke dem som en full sjømann, men sannsynligheten for at dette skjer er nok nokså liten i det virkelige liv. Folk flest ønsker ikke å sette seg i gjeld, og det er mange som søker anvender seg av for eksempel benytter seg av muligheten til refinansiering uten sikkerhet gjennom å søke om forbrukslån.

I tillegg skal det påpekes at journalisten fra NRK også har en lønn som sannsynligvis overstiger den jevne nordmannens inntekt, hvilket også vil slå positivt ut i forhold til størrelsen på kreditten hun kan opparbeide seg. Det er akkurat disse to momentene vi følte det var viktig å påpeke, og det er som sagt svært få som søker om 20 kredittkort på én og samme tid. Eksempelet blir derfor litt søkt, men allikevel er det relevant i forhold til én ting: gjeldsregisteret.

Her skal NRK ha ros for sitt fokus, for journalisten oppsøkte en statsråd og fremla alle de kredittkortene hun hadde fått i løpet av bare et par timers arbeid – og hun var enig i at beløpet det var snakk om var omfattende. Journalisten påpekte at det kanskje kunne vært unngått hvis det mye omtalte gjeldsregisteret hadde vært på plass, for hvis det hadde vært i bruk så hadde de forskjellige bankene som ga journalisten kreditt kunne hatt oversikt over alt det hun hadde opparbeidet seg i gjeld og dermed unngått å gitt henne sitt kredittkort.

Gjeldsregisteret er altså ment å kunne fungere preventivt i tilfeller som dette, og det innebærer at de som gir ut kreditt til enhver tid har oversikten over gjeldsnivået til den som søker – og at man dermed unngår tilfeller som dette.