Det er tydeligvis utrolig populært å blogge om sine egne barn og hvordan man opplever rollen som forelder. Spør du oss, så er det nokså kjedelig å følge med på. Hvor spennende kan det egentlig være? Neida, vi sier ikke at det ikke er spennende å være forelder, men hvor spennende er det for andre å lese om hvordan du opplever det å være forelder?

Foreldre er utrolig selvsentrerte og det eneste de synes å ville snakke om er sine egne barn. Misforstå meg rett her, vi synes ikke ille om verken dere eller deres barn – vi vil bare ikke høre om det bestandig… det er rett og slett litt kjedelig. Utvalget av slike blogger er enormt og det er egentlig bare å ta et søk i Google hvis du ønsker å følge en av disse, hvis det skulle være et ønske.

Men tilbake til fokuset på ungene. Dette starter tidlig og dette har du kanskje opplevd når du er på besøk hos noen som har et barn som er et par måneder gammel. Det går i tiss, bæsjebleier, søvn, spising av mat og så videre. Vi kan tolerere en slik prat én, kanskje to ganger, men når dette gjentar seg gang etter gang, så vil du kanskje helt plutselig oppdage at vennekretsen din har krympet.

Da kan vi gi deg følgende melding: ‘nei, det var overraskende!!’ Det dreier seg om å få hodet ut av egen bak og faktisk forstå at for andre mennesker så finnes det faktisk andre samtaleemner enn dine barn. Du vil skjønne det selv en eller annen gang, og hvis ikke får du en påminner nå.

Vi sier det for din egen del og for at du ikke skal miste omgangskretsen din. Hvis folk plutselig er opptatt når du/dere inviterer dem over til en koselig kveld, eller at du/dere sjelden blir invitert ut, så bør varsellampene begynne å lyse. Da er det fare på ferde!